Total Solar Eclipse 2008

Report in Norwegian

"Vet du – nå er det bare 670 dager igjen til første kontakt!" Replikken kom fra David Wright i bilen på vei til Oslo etter astronomikonferansen på Kongsberg høsten 2006. "Blir du med til Novosibirsk?" Jeg var ikke helt overbevist, men med formørkelsen i Tyrkia i friskt minne virket det fristende. "Hold meg oppdatert på planene" svarte jeg.

Så gikk det over ett år, men så en dag kom eposten med tittelen "Bare 6571 timer til først kontakt!". Videre: "I skrivende stund er det bare 6571 timer til først kontakt i Novosibirsk - og da er det på tide å bestille flybillett! Det har jeg nemlig nettopp gjort - avreise Gardermoen tirsdag 29. juli retur Gardermoen mandag 3. august 2008." Etter noen få dagers betenkningstid bestilte jeg også billett.

Denne ekspedisjonen samlet totalt 9 deltakere og var nokså løst organisert. Vi bestilte billetter hver for oss, og ankom og reiste dermed til litt ulike tider. Det viste seg å være litt utfordringer med å skaffe hotell, men det gikk fint til slutt. Faktisk havnet vi ved en tilfeldighet på samme hotell som DSE sin gruppe. Vi reiste med fly via Moskva. De første ankom onsdag 30. juli.

Dagen før formørkelsen besøkte vi teleskopfabrikken TAL, der vi fikk et innblikk i framstillingen av de optiske komponentene. Vi fikk også se på produkter fra gamle militære kikkerter til moderne nattkikkerter og selvsagt hele utvalget av astronomiske teleskop. Om ettermiddagen holdt David et foredrag om solformørkelser. Konserthuset i Novosibirsk arrangerte en flott konsert i anledning formørkelsen, og denne var vi så heldige at vi fikk med oss. Mange av artistene var blant de mest kjente i Russland, så her var det topp kvalitet.

Været disse to dagene før formørkelsen var mildt sagt vekslende. Vi opplevde alt fra strålende sol, til en skikkelig kanonade av et tordenvær. Men vi slapp heldigvis å oppleve kulden som Sibir kanskje er mest kjent for, temperaturen lå stort sett mellom 25 og 30 plussgrader. Om morgenen den 1. august var det delvis skyet og et rimelig jevnt slør av høye cirrusskyer. Ikke ideelt for å observere koronaen! Vi hadde bestilt en minibuss til å kjøre oss ut til observasjonsstedet vi hadde valgt ut: Stranden "Na Kamniakh" på østbredden av Ob-sjøen ca 30km sør for Novosibirsk. Vi kom fram ganske tidlig – vi hadde fryktet trafikkork, men det var fin flyt i trafikken. Vel framme hadde vi god tid til å nyte medbrakt lunsj, innkjøpt på et supermarked underveis. Deretter fikk vi lagt beslag på ett av de beste observasjonspunktene og rigget opp utstyret. Nå begynte det å strømme på med andre grupper, og det ble ganske folksomt. Samtidig forsvant skyene mer og mer. En time før første kontakt var det så godt som skyfritt! Det blåste ganske kraftig fra vest. Tove Gudim hadde en 500mm tele på et nokså spinkelt stativ, så hun måtte holde seg til relativt korte eksponeringstider. Resultatene ble likevel veldig bra. Jeg hadde et Canon EOS450D kamera med fisheyelinse stående fast på stativ og tok bilder med samme utsnitt gjennom hele formørkelsen. Disse har blitt bearbeidet til bl.a. en montasje og flere animasjoner. Jeg tok også en del bilder med et håndholdt EOS 40D kamera med normalzoom. Jon Harald Dunstrøm filmet det meste av forestillingen med sitt HD videokamera, og fotograferte håndholdt med sin Nikon D80. Ellers var det en hel del kompaktkameraer i sving!

I den partielle fasen lagde vi pinhole-projeksjoner av solsigden ved å lage små åpninger mellom fingrene. Vi hadde også en stor papplate med teksten "eclipse 2008" perforert i platen. Dette mønsteret projiserte vi på t-skjorta til David, noe som gjorde stor lykke blant de som stod rundt oss. En hel gjeng kom og ville ta bilder. Vi hadde et hvitt lerret utspent på bakken i håp om å observere skyggebånd, men vi kunne ikke se noen.

Noen minutter før totaliteten kunne vi tydelig se hvordan himmelen mørknet i nordvest, kanten på måneskyggen var på vei mot oss. Rundt horisonten kunne vi nå se det karakteristiske gul-oransje lyset som er den opplyste atmosfæren utenfor skyggen. Ca ett minutt før andre kontakt fjernet jeg solfilteret fra prismekikkerten – men ventet selvsagt med å se i den til siste rest av sola var borte. Synet av diamantringen var, som alltid, overveldende vakkert. Så snart siste rest av sola var dekket av månen begynte jeg å observere i prismekikkerten. Jeg kunne tydelig se kromosfæren som en syltynn rosa sigd, og en stor flott protuberans oppe til høyre. Kromosfæren er bare synlig noen sekunder før den blir helt dekket av månen. Koronaen var et flott skue. Det var en kjempefordel med stativ til kikkerten, dette gjorde det mulig å studere de delikate detaljene i koronaen. Min erfaring fra tidligere formørkelser er at det er vanskelig å holde kikkerten stødig nok på frihånd til å få med seg detaljene godt. Omtrent midtveis i totaliteten fyrte jeg av en del bilder med ulike eksponeringer, deretter startet jeg automatikken på nytt. Slik fikk jeg brukt ca tre fjerdedeler av tiden til å nyte synet visuelt. Så alt for snart dukket den lysende rosa sigden opp på venstre randen av månen. Synet av kromosfæren signaliserte at nå var det bare få sekunder igjen. Plutselig strålte et kraftig lyspunkt fram i en dal på måneranden, og utvidet seg raskt til en nydelig diamantring.

Dermed kunne champagnen sprettes og nytes sammen med resten av formørkelsen. Skyene holdt seg unna under hele forløpet, men på vei tilbake til Novosibirsk begynte det å skye over igjen. Maksimal flaks kan man si!

Neste dag var viet sightseeing i Novosibirsk og besøk i den zoologiske hagen. Om kvelden var det festmiddag på en meget god tradisjonell russisk restaurant.

Deltakere på turen var: David Wright, Tove og Einar Gudim, Jon Harald Dunstrøm, Herman Ranes, Tormod Steen Palmesen, Galina Sivtsova, Nils Christian Petersen og Odd Høydalsvik